Kretadøgn
Av og til er man bare rett og slett heldig med uspesifiserte sydenturer. Å kjøpe en av Star Tour sine – jeg vet ikke helt hva de heter, Young at Heart? – superuspesifiserte praktisk talt gratis på-dagen spontanturer er sikkert risikabelt, men hordene av rosa strandaper inntar ikke disse kyster før neste uke så vi har feriemaskinen praktisk talt for oss selv og har fått tildelt en toetasjes suite med to terrassers, tre baderom, to soverom og et svalt arbeidsrom med et hendig lite kjøkken. Det hele bygget med kalket leca i Sydens typiske barokk-funkis anti-arkitektur. Så her pendler man mellom Autentiske Tradisjonelle Familiedrevne Restauranter som lover Autentisk Kretinsk (Kretansk?) Hjemmelaget Mat – barer som lover at de er Autentiske Old Time Rockesteder som har spilt "Classic Rock since the Year 1990" (føkk, jeg er gammel!) og når man går litt opp i høyden finner man endelig den autentisk-autentiske greske småbyen med svartkedde gamle damer som måler deg skeptisk fra sine klappstoler i skyggen av vinrankene, og der: i hjertet av det autentisk-autentiske Kreta finner du en autentisk-autentisk-familiedrevet taverna hvor man kanskje kan sitte i mørket sammen med tette, værbitte autentisk-autentiske olivenbønder og steinbruddsarbeidere og døyve sin strand-ape-stigma med ouzo og jovial, søreuropeisk machismo (jo, jeg er faktisk ganske god til å utsråle søreuropeisk machismo, faktisk) – men når man skal sjekke dagens autentiske-autentiske-spesialiteter på tavlene utenfor oppdager man skiltet som på klingende norsk annonserer at: "Her er favoritt restaurant til den norske forfatteren Tove Nilsens bok Kretadøgn" … og så returnerer man til sin suite med digitalkameraet fullt av skikkelig ironiske skråblikk på oppsatser av klassiske græske gipsfigurer og nyknuste potteskår og andre desperate krav på autentisitet i en by som i sin nåværende form åpenbart ikke er stort eldre enn Idol-Kurt – og så sitter man der og gosser seg i photoshop og klargjør bildene for internet-distribusjon til likesinnede glad-kynikere og så kommer reisefølget hjem, frisk og glad fra sykkeltur og meddeler entusiastisk at der oppe er det en fantastisk vin-dal og på toppen der kan du se ut over hele bukten og da skjønner du virkelig hvorfor de gamle grekerne trodde at den øya der ute var en forsteinet drage – det er så flott natur her har du forresten sett de lokale kri-kri-geitene? jeg går og tar en svømmetur jeg. Bedre mennesker kunne sikkert lært noe av denne opplevelsen, men jeg blånekter.
Sand
- Den ni-år gamle gorillamoren tok seg av den nyfødte ungen sin et par timer etter fødselen, før hun mistet interessen. Dette skyldes at hun ble oppfostret av mennesker, og dermed har det vanskelig med å føle tilhørighet ovenfor avkommet sitt, sier direktøren Lee Simmons.
Ett med naturen
Jeg er på Kreta for å begå tekst og føle meg ett med naturen og sånn. Det er litt dyrt og styrete å blogge herfra (via mobiltelefonen), så det kan hende det blir (nok) en skrinn uke på svale.org.
