foto: Simen Johan, fra serien Evidence of Things Unseen (utsnitt)

Fotografen Simen Johan sin utstilling på Kunstnernes Hus åpnet i går. Etter en lang og god titt på websiden hans skal jeg gå dit og kikke nå. "Rart", "spesielt", "sterkt", "merkelig" og "underlig" er ord som desverre er slitt i stykker etter lang tids misbruk som føletekniske redningsadjektiver. Jeg liker dem ikke, men når jeg ser bildene til Simen Johan ser jeg ett av dem i et nytt lys. Jeg fikk lyst til å skrive "Simen Johans bilder er underlige – de trykker på hemmelige knapper i sinnet ditt.", men det funker ikke å slenge ut "underlig" på den måten. Det betyr ingenting. "Underlig" er liksom sekkebetegnelsen for fremmedhetsopplevelser man ikke gidder å sette ord på. Sånn er det i alle fall blitt. Men når jeg prøver å finne noen få, velvalgte ord til å beskrive Simen Johan sine bilder har jeg brukt for "underlig". Nå skjønner jeg rett og slett hva "underlig" betydde for hun som en gang overrasket seg selv med å uttale ordet for første gang. Da ordet var duggfriskt og treffende. Og når jeg forestiller meg hva hun hadde fått øye på den gang ordet først kom til henne, står bildene til Simen Johan for meg. Noe sånt må det ha vært. En karpe, et foster og en flyveøglefigur i en møkkete baderomsvask. Jeg krafser i jorda med en kvist og finner tommelstore, smidige kryp med blårøde eksoskjelett. Når universet plutselig henvender seg direkte til meg på det hemmelige kodespråket mitt. Det er den genuint under-lige opplevelsen – og undringen disse språkløse mikro-undere vekker er sjelen og ryggraden til Simen Johans billedverden. Simen Johan putter underet tilbake i "underlig".

Utstillingen er åpen fram til 26. november.