Jeg har fått en veldig hyggelig anmeldelse i Aftenposten idag. Under overskriften "Desperat og imponerende" skriver Per Kristian Bjørkeng at "Pragma er blitt underholdende gonzoprosa og et viktig samtidstermometer". Sånt varmer.
Men Bjørkeng har også noen interessante kritiske bemerkninger: "Skogsrud lar det også kontinuerlig hagle med generasjonsreferanser om snille dotcomgutter på Bistro Brocante, han skriver om Max Headroom og Robocop for barn av 80-tallet. Vet du ikke hva de står for, er det verst for deg." Og jeg har lyst til å si noen ord om det – ikke for å forsvare meg, men fordi flere har nevnt dette som et potensielt problem, og jeg synes det er et interessant spørsmål: Hvor inneforstått kan et litterært språk være? Fører det automatisk til en "lukking" av teksten? På hvilket nivå trenger leseren å få med seg meningen bak det romankarakterene sier og tenker?
Ta dette avsnittet fra romanen Lul av Axel Jensen (1993):
Det er jo bra lenge sia Andor Wizz var på lufta. På FunSat og KidStar. Med Wonder-gørl og Starlein og Atomdverga. Han var den første vellykka testtubekisen fra Genoforsk. De andre i samme serie var flopper. Atomdverga, som vi sa. Men de var intligente. Så vi var redde for dem. Enda de sikkert trengte all den love og understanding de kunne få.
Men Andor Wizz klarte seg bedre enn folk flest. Han var født kjendis. Et skikkelig hitt på GlobSat der han kapra sendetid med sin gruvi personlighet. Og seinere med heftige Wonderkid-programmer på KidStar.
Her hagler det med referanser. TV-programmer, genetiske forskningsprogrammer, fallerte og vellykkede berømtheter – et konstruert inneforstått språk som spenner opp et delirisk univers for leseren med Den Selvfølgelige Tone som hypnotisk drivstoff. Vi er simpelt hen nødt til å tro Lul. Hun vet jo åpenbart hva hun snakker om: Jeg får noen smuler – noen punkter – og får bare finne meg i å trekke opp streken selv. Det er et strålende virkemiddel som brukes med god effekt, kanskje spesielt i science fiction-genren.
I det lyset er det interessant å lese JG Ballards The Atrocity Exhibition fra 1969. Den er pepret med samtidsreferanser fra slutten av sekstitallet, og så inneforstått at Ballard har funnet det nødvendig å utstyre den med et omfattende fotnoteverk for å nå ut til nye lesere. Noe som sikkert er nyttig for unge filologer som trenger å vite at "C.U." står for Casualties Union – men for meg er det nok å lese:
At the young woman's suggestion, Travis joined the C.U., and with a group of thirty housewives practiced the simulation of wounds.Det er en setning som er vakker helt på egenhånd. Hvis jeg slapper av og finner meg i at teksten har hull – at jeg ikke kan kollapse hver setning til et endelig, logisk hele, men må finne meg i å postulere at det finnes et "C.U." der husmødre simulerer sårskader, tror jeg ikke at opplevelsen blir mindre. Snarere tvert om. På samme måten som Lul postulerer en fjern framtid, maner Atrocity Exhibition fram et fjernt sekstitall i kraft av ren inneforstått autoritet. For min del reduserte det faktisk opplevelsen å lese fotnotene, så jeg sluttet med det etter noen få sider.
Med Pragma prøvde jeg å skrive en "samtidsvisjon", en samtidsroman skrevet med science-fiction-sinnelag. Språket veksler mellom inneforståtte referanser til virkelige fenomener, og like inneforståtte referanser som jeg har grepet rett ut av luften. Jeg tror ikke det trekker fra opplevelsen at man ikke kjenner betydningen av alt sammen fra før. Hvis man er villig til å nyte forvirringen det gir – villig til å fylle inn gapene selv, tror jeg det er en god opplevelse. På en måte er jeg faktisk litt misunnelig på de som kan lese boken min på den måten.
Kommentarer
Det geniale med Lul (og Epp og Lem osv.) er jo Axel Jensens evne til å skape dette Oblidor -universet, som et vrengt parallelt sted med fremtidsdystopitrekk som vi kan gjenkjenne fra andre scifi-klassikere. Med Pushwagners tegninger er det fullbrakt.
Ellers er jo en av grunnene til at vi leser litteratur (eller ser filmer etc) nettopp å opparbeide en egen bank av referanser, slik at vi kan trenge gjennom hyperteksthelvetet og forstå sånn noenlunde hvor kunstneren kommer fra og hvor han/hun vil. Vi kan også surfe gjennom tekster uten bakgrunnskunnskap, og dersom det kunstnersiske nivået er holdbart, nyte teksten, tenker for min egen del at denne typen tekster gir meg de største kickene, for da er det noe som trigger meg som jeg ikke helt vet hva er, men som funker likevel. Litt følelsen av hva faen er dette? Det liker jeg.
Fin blogg forresten: Jeg er fan og skal lese boka!
Kommentar fra: immerpank den 29. September 2004, 19:43Jeg liker også sånne bøker, immerpank. Jeg liker at språket strekker hjernen min samtidig som det transporterer meg. Det er noe av det som gjør Atrocity Exhibition til strålende litteratur. Der liker jeg også måten Ballard kombinerer sine ville visjoner med alminnelige referanser til virkelige folk og hendelser. For meg åpner slik tekst en slags rift i virkeligheten, og den følelsen elsker jeg. Her kan du lese et utdrag fra boka.
En annen bok jeg elsker av samme grunn er Ben Marcus sin The Age of Wire and String. Den er skrevet i et sobert, leksikalt språk, men åpner seg mot fantastiske visjoner og såre øyeblikk. Denne karen beskriver den godt, og har til og med et lite utdrag på bloggen sin.
Og takk for skryt.
Kommentar fra: simen den 29. September 2004, 20:01Gratulerer med velfortjent positiv Aftenposten-anmeldelse!
Jeg har noen kommentarer som jeg har gått og tenkt på angående formen på Pragma, som jeg gjerne ville diskutert med deg.
En ting er at jeg er enig med kritikeren i at det blir litt mye subkulturell namedropping etterhvert. De oppdikta orda hos Axel Jensen blir noe annet, fordi de er lettforståelige "skins" på noe som alle skjønner har en masse innhold for Oblidorianere, men som ingen jordboere har tilgang til. Og denne informasjonen er ikke viktig for forståelsen av boka.
Ordet "Turboneger" er en bitteliten infopakke på 10 tegn, som inneholder tonnevis av implisitt informasjon for den innvidde: musikken, klesstilen, sminken, sceneshowene, rumperakettene, homosexgagsene, for ikke å snakke om referansene til andre band med sine infopakker etc.... Og de er ihvertfall ganske viktige for forståelsen av hovedpersonene som digger eller disser de forskjellige fenomenene.
Men en større innvending er at 4 av 5 specimens i Pragma er folk du vil kunne møte i kassekøen på Deli de Luca i Thv. Meyers gate kl. 01:30. Noe som gjør det vitenskapelige grunnlagsmaterialet for Vedlegg 7 for stereotypt for en virkelig "demonografi", og også for likeartet for meg som leser. Den gamle mannen er en vidunderlig, men ensom, representant for den verdenen utenfor den mørke ungdomssfæren de andre 4 representerer. Det kan godt hende at for en 47åring som meg er "alle kinesere like", og at det er stor forskjell på dem, men allikevel....
Din fantastiske pentagram-logo (og dermed formoppbyggingskonsept?) likner veldig på den kinesiske diagrammet over de 5 elementene med sine konstruktive (grønne piler: vann nærer tre nærer ild nærer jord inneholder metall smelter til "vann") og destruktive (røde piler: - metall hogger ned tre suger næringen ut av jord forurenser vann slukker ild smelter metall)) piler. Disse elementene er kvalitativt svært ulike hverandre, er gjensidig utfyllende og danner tilsammen alt konkret og abstrakt som finnes i universet.
Figur 1
Slik har jeg tenkt i mitt stykke Phonotope (strykekvartett og live electronics), og da har jeg jobbet for å finne 5 lydkvalitetsverdener som er gjensidig utfyllende og distinkt forskjellig fra hverandre. I storformen dukker så de 5 elementene opp på forskjellige steder, avhengig av hvordan de forholder seg til hovedelementet i hver del. Dette har gitt meg muligheten til et opplevelsesstrekk på 27 minutter som har - etter min mening, men også ifølge publikummere - en balanse mellom variasjon og samhørighet.
Figur 2
Æsj, dette blir jo sånn "mitt-musikkstykke-er-bedre-enn-din-roman"-pjatt, og jeg er stadig Skogsrud-fan på min hals. Og musikk som skal lyttes til lenger enn 3 minutter uten å ha tatt morsomme piller er avhengig av å ha en gjennomtenkt struktur, mer enn en roman. Men kanskje dette er noe man kan snakke om? Altså en "symfonisk" oppbygd roman med samme fascinerende meta-rocka språk som i Pragma, men med en sterkere overbygning (eller indre maskin som ligger under det glinsende panseret)? Robbe-Grillet's "Topologi over en innbilt by" dukker opp i hodet. Særegne, foruroligende bilder i en oppdikta del av verden, der man har en opplevelse at alt henger sammen. Og Pragma var for meg på vei til å bli en sånn roman, særlig i første kapittel som var en sammenhengende nytelse. Ulysses uten hjernekrampe. Mange lag som er fletta inn i hverandre, men som tilsammen gir et sylskarpt bilde av hovedpersonen, og som samtidig sier en masse kloke ting om Verden og Livet og Moralen (milevis fra Jostein Gaarder!) som en ekstra bonus. Men etter det blir det liksom mer endimensjonalt og "vanlig", selv om det er for det meste veldig godt skrevet og flott lesning.
Rolf Wallin
Kommentar fra: rolf den 30. September 2004, 12:12La meg bare samle tankene mine, så skal jeg svare ordentlig på dette.
Kommentar fra: simen den 1. Oktober 2004, 10:27nice website :))
hugecock_hothost_tv Fot
This site is a lot of fun very well designed.
Kommentar fra: jerrie den 30. April 2006, 22:34Hi there! Your site is cool!
Kommentar fra: tierra den 2. Mai 2006, 21:38Follow your dreams, you can reach your goals. offshore account
Kommentar fra: calvin den 13. Mai 2006, 10:32It looks like you really had a nice time. order alprazolam chase mortgage
Kommentar fra: Peter den 13. Mai 2006, 15:14Hello! Very interesting and professional site. career education cialis generic
Kommentar fra: yasmin den 14. Mai 2006, 18:52Hi you have a nice homepage mortgage rate ativan lorazepam bellflower education
Kommentar fra: lyndon den 15. Mai 2006, 05:55Great. Thanks! cheapest cialis attorney silica
Kommentar fra: marvel den 19. Mai 2006, 09:22I am here to say hello and you have a great site! online stock bare escentials
Kommentar fra: prudence den 20. Mai 2006, 03:21I like this site! breast reduction casino free spyware detector
Kommentar fra: ronnie den 20. Mai 2006, 20:49Thanks for the special work and information! pictures of valium
Kommentar fra: lizbeth den 26. Mai 2006, 06:00Very interesting & professional site. You done great work. nokia6630
Kommentar fra: Molli den 30. Juni 2006, 18:33Hello,
I need help
Generic Cialis
Cheap Cialis
Cialis Forum
Cialis Drug
Buy Cialis
http://cialis.pharmacy-on-line.org/generic-cialis.html
http://cialis.pharmacy-on-line.org/cheap-cialis.html
http://cialis.pharmacy-on-line.org/cialis-forum.html
http://cialis.pharmacy-on-line.org/cialis-drug.html
prevalently timers remnant sphinx incremented?offenders straws between
Kommentar fra: den 1. Desember 2006, 19:16My mind is like a fog.
I don't care.
That's how it is.
adipex | ultram tramadol | alprazolam synthesis | buy vicodin online | xanax xr
http://www.gratis-forum.de/forum/?fnr=76787
http://www.gratis-forum.de/forum/?fnr=76782
http://www.gratis-forum.de/forum/?fnr=76809
http://www.gratis-forum.de/forum/?fnr=76783
Hi,
Very very nice site!
And please visit my forum :)
mature asian | lesbians kissing sample movies | free porn videos | massive tits big pussy | gay sex
http://s-url.net/0ji8
http://s-url.net/0jhw
http://s-url.net/0jh6
http://s-url.net/0jif
Kommentér