Med det samme jeg fikk øye på disse dokkene hos Walgreens i Brooklyn følte jeg ondskapen. Og da jeg forsiktig klemte på en og den med liten metallisk stemme begynte å be på rim, gikk jeg og hentet noe skarpt og takkete i kjøkkenavdelingen og massakrere hele jævla plysjmenigheten i et inferno av rosa polyesterstopp og beintråkka digitale mikrominareter.

I dag søkte jeg dem opp på nettet, og fant ut at de er blitt så populære at produsenten har utvidet serien med disse:

Jeg merker at jeg mildner med det samme. Det er galt av meg, men hengte plysjhellige, mjuk-kristne religionsprofitører er mye lettere å forholde seg til. Greia er at du drar i den og så ber den (for sitt liv, får vi vel tro?).